Familien var ikke helt i toppslag i helgen, men ut måtte vi et par ganger for å trekke frisk luft. Det tok ikke lange tiden før Oscar stod med begge bena uti den største vanndammen på Tåsen.
Aldri så tidlig som ikke godt for noen. For mens gutta satt pliktoppfyllende i hver sin stol i over 10 minutter og ventet på at barnetv skulle starte sendingen kl 0730, kunne far høre på radiosendingen på NRK1. Programmet het: "P2-Akademiet - Alex Hansen: Sammenbruddets fysikk. Hvordan ting går i stykker". Say no more.
Alt dette med at nordmenn er født med ski på bena er vel en overdrivelse?! Lillebror har ikke ski, og jeg fikk ikke ski på bena før i dag. Og det er til og med nabojenta sine ski. Vanskelig å gå på? Niks. Det er jo bare å gå. Jeg hadde jo staver, så hvor er problemet?
Mor og far bygger, sønn river ned. Det kan ta alt fra sekunder til minutter, men sikkert er det: Alt som er bygd opp, må enten hoppes på, sittes på eller åles over. Ned skal det.
Det gikk i ett hele tiden. Det gikk til nød an å sitte og spise is, men ellers jobbet denne krabaten kontinuerlig med et eller annet på stranda hele uka.
Kan en skotsk gutt ved navn Aron (oppkalt etter Elvis' mellomnavn) King, bli litt i det meste laget på en liten gyngebil? Helt klart, men det var faktisk Oscar som ville ha han bakpå. 6 sekunder senere ville han ha ham av.