onsdag, juli 13, 2011

Grjotet. 1530 m.o.h.

Ålesund-Sunnmøre Turistforening beskriver toppturen til Grjotet som "krevende" på vanskelighetsskalaen. Parkeringsplassen ligger vel 500 meter over havet. Toppen ca 1 kilometer lengre opp. Rett opp. Av en eller annen grunn skulle jeg opp dit i dag.

Turen startet dog særdeles bra med en velkjent løype opp til Kilstivatnet. Derfra var jeg lite kjent, men når man går inn (les: opp) i det ukjente har man lite å frykte. Det vil si, jeg burde sett opp av og til i stedet for å telle de røde merkene på steiner og trær.


Det stod ikke på innsatsvilje og humør. I hvertfall ikke i starten. Etter et lite stykke lå jeg godt an i forhold til klatretrøya. Ca 100 meter foran, men fremdeles 800 høydemetere igjen.



Dessverre holdt det ikke særlig lenge, for bak kom en lett og ledig storebror hvis fjellape var riktig kallenavn på han i dag.

 

Ulempen med å gå i fjell er at det som ser ut til å være toppen faktisk ikke er toppen. Det var ikke få ganger at capsen ble kastet og en gå-sakte-aksjon ble iverksatt. Dette prellet dessverre av sherpaen (les: pappaen) min, som svarte at nå er vi snart på toppen. Ja særlig...  


4,5 timer senere var vi faktisk på toppen og der hadde Oscar allerede satt i gang å bygge en mur. Hvor tar han energien fra?
Etter en kort lunsj, bar turen ned igjen, men en annen vei.


1000 høydemeter nedover burde i utgangspunktet være en grei skurring, men når 800 av de foregikk i en steinrøys skulle jeg nok en gang vise meg fra min positive side... Uttalelser som "jeg eeeeer såååå leiiii" og "jeg skal aldri mer gå i fjell" ble gjentatt med ujevne mellomrom, men utrolig hva en sjokoladekjeks får meg til å glemme. I hvertfall i 2 minutter.


"Jeg er så leiiiiiiii"


Etter ca 6,5 time i fjellheimen kom vi endelig ned til gress og busker og kunne se tilbake på steinrøysa og konstatere toppen vi så, faktisk ikke var toppen. 1 time gange i noen litt for høye buskvekster satte sine tydelige merker på beina i form av rifter og mikropartikler med synlig blod.  


Da vi endelig hadde kommet ned til sivilasjonen og bilen som skulle ta oss hjem til middag og en lang natt søvn, var det på tide å avsløre spøken. Jeg hadde lurt dem. Jeg var ikke sliten. Jeg var nemlig lynklar for fotball. Oscar også. Pappa ikke. Vi vant. 30 minutter med høyintensitets fotballspill, kombinert med "pappa-tar-oss"-leken i lekestativene lå fremfor oss. Sånn ca rett etter normal leggetid, ble middag servert og da var det på tide å dra frem overskuddskortet nr 2: Lufte hunden før tannpuss. Da lå pappa på sofaen og lurte på om vi var i samme familie.

mandag, april 04, 2011

Joggesko

Neste gang noen sier til meg at joggesko ikke er vanntette og ikke må brukes i dype sølepytter, så skal jeg prøve og høre bedre etter.

tirsdag, januar 18, 2011

Telenor Karusellen

Etter uker med barmarkstrening, skitrening og skiturer var det endelig duket for årets første renn. 12 timer før jeg skulle innfinne meg på startstreken var jeg lys våken i senga hjemme og klar for innsats. Det skulle bli lenge å vente.

Kl 18:57 stod det på startlisten, men startskuddet gikk 10 minutter før det. Med 1.000 barn til stede var det lett å miste konseptet med tid. Uten tidtagning, men med intervallstart med 4 og 4 i samme aldersgruppe, er det vanskelig å si hvilken plass jeg kom på sammenlagt. Men i pulja mi dro jeg til med et skikkelig Northug-rykk (det finnes videobevis) de siste 10 meterne (av en løype på en kilometer hvor jeg tror de har rundet oppover til nærmeste 1000 meter, for lang var den ikke) og kom inn på annenplass. Førstmann i mål var jeg helt sikker på var 8 år og dermed i feil pulje, så sånn sett var jeg den egentlige vinner. Tror jeg da.

søndag, januar 02, 2011

Doktor Proktors D.D.S.Ø.I.F

Eller med andre ord: Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes.

Etter noen runder i Havnabakken på akebrettet, og før vi skulle fortsette i kuleløypene nedenfor Tøyenbadet, passet det med spisepause og en varmestue i form av Zoologisk Museum for å lade og tine batteriene til nye runder i det hvite element.

Det har blitt to bøker med Doktor Proktor på sengekanten til nå, og den tredje ble kjøpt inn på vei ut. Om denne boka blir mer eller mindre skummel enn de andre etter å ha sett alle disse dyrene vet jeg ikke ennå, men etter å ha sett Nattsopp (Basidiobolus Tyrannus Domesticus) er jeg i hvertfall sikker på at det ikke skal ligge støv under senga. Den begynner nemlig å spise hybelkaniner, før den går over til leker og ekte kaniner og til slutt mennesker. En måte å bli kvitt den på hvis den først har dukket opp er å snakke hardt til den. Si ting som "Harrævekk" eller "Ypperueller".
Så gjenstår det bare å lære seg og si R på ordentlig så den skjønner hva jeg sier.

Oppskriften til Doktor Proktors Promponautpulver!

lørdag, desember 18, 2010

Gårdsbesøk i Maridalen

I dag var vi en tur på Hauger gård i Maridalen med Lars Gunnar. Det er 6 dager til den store dagen og på tide å få inn litt julestemning. Bonden og rideklubben i nærheten hadde stilt opp sine hester til disposisjon og jeg var superklar for å ri. Det samme var Edvald. Eller. Edvald er alltid klar for å gjøre det samme som meg, men når startskuddet smeller, så snur han seg rundt og forlater arenaen. Dermed, mer ridning på meg og ingenting på han. Heldigvis var de andre barna mer opptatt av å stå i kø for å hilse på nissen, men han har jeg skjønt for lenge siden er enten pappa, onkel, nabo eller noen vi kanskje ikke kjenner en gang. Utvalget av hester var alt fra de store, som jeg fint kunne gå oppreist under, til de små, som rakk meg såvidt over hodet. Søte var de siste, men jo høyere, jo farligere, jo bedre var de.



 Men til min store overraskelse, og sikkert til hans egen også, satte Edvald seg opp den ene hesten etter den andre mens han ropte hadet til alle i nærheten. Om han haddet tenkt seg en lengre tur utenfor innhegninga vites ikke, men han ble i hvertfall fulgt rundt så lenge jeg så han. Etter hans niende tur på rad, var det på tide med en felles pause og nissebesøk, kanefart og pølsegrilling under åpen himmel stod for tur.

Takk til Lars Gunnar for besøket. Hesteturene kommer vi sent til å glemme.

søndag, oktober 17, 2010

Sover på lissom

"Pappa? Kan du si til meg i morgen når jeg sovna? Men du vet at jeg bare later som jeg sover? Og kan du vekke meg når jeg har sovnet, for jeg vil gjerne se hvor mørkt det er på natta?!"

mandag, august 23, 2010

Første skoledag!

I dag begynte jeg på skolen! 125 1.klassinger med foreldre skapte det komplette kaos i skolegården, men assisterende rektor hadde faktisk oversikt over alle elevene og hvilken lærer de skulle ha. Alle ble ropt opp etter tur og så bar det inn i klasserommet hvor frøken hadde klistret navnene våres på hver vår pult. Ettersom jeg ble plassert fremst, lurer jeg på om hun har fått vite at jeg har lopper i blodet. Mammaene og pappaene fikk ikke lov til å være i klasserommet så lenge. De forstyrret oss med mobiltelefoner og blitz, så de ble bedt om å komme tilbake senere. Vi skal jo tross alt lære noe her. I morgen får de ikke lov til å være her i det hele tatt. Maria ga oss bøker, papirer, blyanter og det beste av alt: Lekser.

søndag, august 08, 2010

Sisten, vannspreder og sommer

Om det var jeg som skulle løpe å ta Oscar eller han som skulle ta meg, eller vi som skulle ta onkel Dag eller omvendt husker jeg ikke akkurat nå, men utrolig morsomt var det i hvertfall.

mandag, juni 28, 2010

På vei sommerhuset...

Sommerferien startet med en forsmak på vinteren. 50 meter løping på snø og is uten sko var faktisk like kaldt i juni som i februar. Heldigvis for meg var både ullsokker og varm bil tilgjengelig i "målområdet".

Verdens BESTE storebror!

Trenger jeg å si noe mer? :-)

fredag, juni 18, 2010

En helt normal samtale på en helt normal dag på den helt normale veien hjem...

- Pappa? Kan ikke du kjøre så fort du bare klarer?
- Nei, det kan jeg ikke.
- Jooo, men det er jo nesten ingen biler her.
- Det er noen biler foran der ved rundkjøringen
- Pappa?! Har du ikke hørt om å bråstoppe!?!?

lørdag, mai 22, 2010

Jenter...

Kjære dagbok.
Pappa spør meg av og til om jeg har en kjæreste. Hva skal jeg svare? Jeg har nemlig 31 jenter å velge mellom. Alle de i barnehagen, og de andre jeg kjenner.

søndag, mars 28, 2010

Zoologisk Museum

Normalt har jeg med en freelance-fotograf på utfluktene mine, men i dette tilfelle tenkte jeg at det var best å gjøre det på egenhånd siden temaet var ville dyr. Det er fryktelig mye å ta hensyn til når man skal ta gode bilder; komposisjon, ulike lysforhold, fokusering, skarphet og høyder og avstand.

Selv om jeg bare er 3 1/2 år føler jeg at jeg behersker alle disse tingene, og det kom veldig godt med når man skulle ta bilder av dyr som stod helt, helt stille.








søndag, mars 14, 2010

Årets Birkebeiner

Etter Kollrennet og Barnas Holmenkolldag var turen kommet for sesongens høydepunkt: Barnas Birkebeiner. 0,1 mil. 1 kilometer. 1000 meter. Sammenhengende. Rundt kl 13 ankom jeg stadioen, og var ikke mer klar for å komme i gang enn at jeg tok på meg skiene på parkeringsplassen for å komme fortest mulig til startstreken. Problemet var at min pulje, 6 år og yngre, ikke hadde start før 1500. Hva nå? 2 timer til oppvarming! Altfor mye. God ide: Jeg bytter pulje!

Pulje: Gutter 10-11 år. 3,5 km. Kl 1400. (Dobbel så gamle...)
Pulje: Jenter 10-11 år. 3,5 km. Kl 1405. (...jenter!)
Pulje: Gutter 7-9 år. 2,5 km. Kl 1430. (PERFEKT. Det er lett som en fjær.)

I startnummerutdelingsteltet var det ingen som hadde noen innsigelser på puljeskiftet. Heldigvis. En rask tur innom smørebua for å sjekke at den gamle smøringen på mine smørefrie ski holdt til turen. Alt ok. Til startfeltet! At jeg måtte stå 15 minutter rett opp og ned før startskuddet gikk, gjorde meg ingenting. Jeg brukte tiden godt til å fortelle de rundt meg at jeg var 5 1/2. De på sin side mente at jeg ikke skulle gå i den pulja. Tror de bare var redde for spurten min.

PANG! 2,5 kilometer. Start hardt og øk etterhvert. Onkel Dag løp ved siden av som servicepersonell. Greit å få sekundering underveis, og ikke minst at noen gir meg tips om at jeg kan kaste lua. Det ble varmt. Takk onkel! Svingene i utforbakkene skulle volde noen problemer, men farten i motbakkene og på slettene var høy. På innspurten ga jeg alt jeg kunne (ihvertfall det lille jeg hadde igjen). Besta tok meg i mot i det jeg gikk over målstreken, og helt utmattet som jeg var spurte jeg om det var greit å legge seg ned. Det var visst i orden. Pappa kom og løftet meg opp, for nå hadde jeg ikke en eneste muskel igjen i kroppen som fungerte. (2 uker etterpå måtte jeg innrømme at jeg bare var tøysesliten, det var ikke sååå tøft).

Grunnen til at mamma og pappa ikke stod i målsonen, var at Edvald plutselig hadde fått det for seg at han skulle gå renn han også! Han som alltid legger seg ned når startskuddet går. 14:57 måtte pappa løpe bort til startnummersalget, få utlevert et nummer og raske på til startfeltet der Edvald og mamma ventet. Klokka 15 gikk alle barna avgårde. Edvald inkludert. Dessverre fikk jeg ikke med meg rennet hans da jeg satt i teltet og spiste pølse og sjokolade. Jobben min var gjort i løypa for denne gang.


Jeg er han med den røde, hvite og blå lua.

søndag, januar 03, 2010

Pepperkakehusknusing.... eller?


Nå er det dags for pepperkakehusknusing Edvald! Er du klar?



Men hey, det smaker jo pepperkaker jo, og er det ikke melis på taket? Mmmmm
Edvald, denne kan ikke ødelegges. Den må spises!



Ta veggen du, så spiser jeg taket!


tirsdag, desember 29, 2009

Igloo

I dag hørte jeg noe trist på radioen på vei til barnehagen. Nemlig at noen gamle mennesker og de som ikke hadde noe sted å bo, kunne dø av kulden. Da jeg ble hentet senere på dagen, sa jeg at jeg skulle bygge en igloo med en gang jeg kom hjem slik at de som sov på trappa i Oslo heller kunne sove i min igloo.





lørdag, desember 19, 2009

For liten og stor!

Lillebroren min er rar. Han vil alltid være mindre enn meg og derfor er han liten og jeg stor.
Men nå begynner han virkelig å røre det til. Når han skal på do, sier han at han er stor. Dette for å slippe å sitte på barnesetet på toalettet, men når han legger seg på kvelden sier han at han er liten. Da får han nemlig smokken sin.

Uten overhodet å tenke at det er motstridende sier han til pappa på badet ved leggetid: "Pappa?!, atte, atte, jeg er liten og stor!"

tirsdag, desember 01, 2009

1. desember

I dag er det endelig 1. desember med alt det medfører. Nevner bare julekalendere, nellikutdragning av appelsinen og "Linus i svingen, jul" (Red.anm: NRK kaller samme serie Jul i Svingen). Siden det er på tide å stramme seg opp og vise frem mine snille sider frem mot jul overlot jeg første luke i Legokalenderen til Edvald. Han strålte av lykke og gikk straks til verks. I det han var ferdig med å åpne den og tok ut innholdet, så han en uendelig mange andre uåpnede luker. Da han fikk beskjed om kun åpning av en luke om dagen, og annenhver gang mellom han og meg la han seg tvert ned på gulvet og viste seg fra sin mindre sjarmerende side med hyl og skrik.

Det kommer til å bli en lang desember...

tirsdag, november 17, 2009