Årets Birkebeiner

Etter Kollrennet og Barnas Holmenkolldag var turen kommet for sesongens høydepunkt: Barnas Birkebeiner. 0,1 mil. 1 kilometer. 1000 meter. Sammenhengende. Rundt kl 13 ankom jeg stadioen, og var ikke mer klar for å komme i gang enn at jeg tok på meg skiene på parkeringsplassen for å komme fortest mulig til startstreken. Problemet var at min pulje, 6 år og yngre, ikke hadde start før 1500. Hva nå? 2 timer til oppvarming! Altfor mye. God ide: Jeg bytter pulje!

Pulje: Gutter 10-11 år. 3,5 km. Kl 1400. (Dobbel så gamle...)
Pulje: Jenter 10-11 år. 3,5 km. Kl 1405. (...jenter!)
Pulje: Gutter 7-9 år. 2,5 km. Kl 1430. (PERFEKT. Det er lett som en fjær.)

I startnummerutdelingsteltet var det ingen som hadde noen innsigelser på puljeskiftet. Heldigvis. En rask tur innom smørebua for å sjekke at den gamle smøringen på mine smørefrie ski holdt til turen. Alt ok. Til startfeltet! At jeg måtte stå 15 minutter rett opp og ned før startskuddet gikk, gjorde meg ingenting. Jeg brukte tiden godt til å fortelle de rundt meg at jeg var 5 1/2. De på sin side mente at jeg ikke skulle gå i den pulja. Tror de bare var redde for spurten min.

PANG! 2,5 kilometer. Start hardt og øk etterhvert. Onkel Dag løp ved siden av som servicepersonell. Greit å få sekundering underveis, og ikke minst at noen gir meg tips om at jeg kan kaste lua. Det ble varmt. Takk onkel! Svingene i utforbakkene skulle volde noen problemer, men farten i motbakkene og på slettene var høy. På innspurten ga jeg alt jeg kunne (ihvertfall det lille jeg hadde igjen). Besta tok meg i mot i det jeg gikk over målstreken, og helt utmattet som jeg var spurte jeg om det var greit å legge seg ned. Det var visst i orden. Pappa kom og løftet meg opp, for nå hadde jeg ikke en eneste muskel igjen i kroppen som fungerte. (2 uker etterpå måtte jeg innrømme at jeg bare var tøysesliten, det var ikke sååå tøft).

Grunnen til at mamma og pappa ikke stod i målsonen, var at Edvald plutselig hadde fått det for seg at han skulle gå renn han også! Han som alltid legger seg ned når startskuddet går. 14:57 måtte pappa løpe bort til startnummersalget, få utlevert et nummer og raske på til startfeltet der Edvald og mamma ventet. Klokka 15 gikk alle barna avgårde. Edvald inkludert. Dessverre fikk jeg ikke med meg rennet hans da jeg satt i teltet og spiste pølse og sjokolade. Jobben min var gjort i løypa for denne gang.

Jeg er han med den røde, hvite og blå lua.