Lørdagen startet friskt og avsluttet søndagen med stil.
Lørdag bar det ut til Kolbotn for å delta i familieskirenn. Første konkurranse var individuelt. Mann mot mann, jente mot jente. Det var en liten runde for de på min alder, og en lengre for de store gutta. Jeg følte meg stor. Tempoet var allerede gitt, da det stod boller i målområdet. Jo fortere i mål, desto fler boller på meg.
Neste konkurranse var stafett. Jeg var rask i starten og gikk den store løypa, men det gikk trått de siste meterne. Helt uventet fikk jeg krefter i det jeg ga stafettpinnen videre, så jeg tok en runde til. Nå i den lille løypa. I det hele tatt ble dette en liten forsmak på søndagens tur.
For søndag startet med altfor mange minusgrader og det så ut til å bli en innedag, men ut på dagen steg temperaturen til -4. Ut på tur! Skiene ble smurt med blå ekstra og lørdagens oppvarming hadde lagt grunnlaget for en lang tur. Vi startet på Sognsvann og Edvald sovnet i pulken ganske fort. Selv var jeg superklar og gikk av gårde. Stoppet gjorde jeg ikke før den verste Mördarbakken, og da satte jeg meg oppå pulken og fikk skyss opp. På toppen var jeg i gang igjen og stoppet ikke før det var igjen 500 meter til Ullevålseter. Pølser og kakao stod på menyen, før vi vendte nesa hjemover.
Hele turen gikk unna på noe over 3 timer, og med 9200 meter i beina sovna jeg kjapt da jeg satte meg i bilen. Edvald derimot våknet vel en time før skituren var over, og ropte til stadighet at han var "ferdig i pulken". Han skulle bare visst hvor godt han hadde det.
Mandagen ble en real hviledag hjemme med feber.