tirsdag, mars 27, 2007

1/2 år!

I dag er jeg faktisk blitt ett 1/2 år og jeg koser meg gløgg i hjel hele tiden. Jeg må innrømme at jeg sover store deler av døgnet, men når jeg er våken er jeg klar for hva som helst. Det beste er å tilbringe tid med storebror for han gjør så mye sprell. Jeg tror han er veldig glad i meg, for han skal kose hele tiden. Av og til blir det for mye, for han slever mer enn meg og da blir jeg våt i hele ansiktet, men jeg tror det bare er godt ment.

lørdag, mars 24, 2007

Buss og tog og trikk

Lørdagens transportløype forløp seg som følgende:


  • 09:04 Østhellinga - 34 bussen

  • 09:13 Brugata - 13 trikken

  • 09:26 Nationalteateret - 4 banen (østgående)

  • 09:34 Jernbanetorget - 4 banen (vestgående)

  • 3 turer med lysrulletrappen i Nydalen

  • 09:57 Nydalen stasjon - 37 bussen

  • Kaffebrenneriet for kaffe og bolle på St. Hanshaugen

  • 10:20 St. Hanshaugen - 46 bussen

  • 10:36 Stortorvet - 17 trikken

  • 10:43 Brugata - 34 bussen

tirsdag, mars 13, 2007

Raga

Jeg lever opp til Ragas tekster:

Jeg bare ler og ler
til jeg ikke orker mer
Så drar jeg hjem til min seng
Der legger jeg meg ned
og på en to tre så er langt avsted...

edvald

søndag, mars 11, 2007

Jeg har kjørt en Massey!

Dagen i dag har vært en av de store i mitt korte liv. Om jeg derimot husker noe av den når jeg blir eldre er kanskje tvilsomt, men da får jeg heller mamma og pappa til å fortelle meg om den. Dagen startet nemlig med en lang kjøretur innover mot Nittedal og Gran. Ikke før vi hadde kommet oss ut av Oslo-gryta, dukket de første traktorene opp langs veien. Med ivrige øyne satt jeg og fulgte med, men det ble for mye til slutt og jeg sovnet. Pappa vekket meg da han skulle hente en bag ut fra bilen og jeg tittet rundt meg i fra bilsetet og til min store overraskelse og glede stod det en Massey Ferguson RETT VED SIDEN AV BILEN! Tror du ikke de vi skulle på besøk til, ikke bare hadde en, men to traktorer i hagen!!!


Søvnigheten forsvant fort og ble erstattet med ordene; "taktok" og "sitte på". Heldigvis for meg stod eieren ved siden av og han sa at jeg bare kunne hoppe inn. Jeg fant fort posisjonen bak rattet, mens pappa stod på stigtrinnet ved siden av. Jeg prøvde å få han bort, men han mente at det var best han passet på. Mulig det var sant. Jeg prøvde å trykke på mest mulig, og bevege på de fleste av spakene, men pappa sa at jeg bare kunne holde i rattet for det var det tryggeste. Mulig det var sant også. Vel utenfor igjen gikk vi bort til Bjørn som eide traktoren for å si takk og tror du ikke han spurte om vi hadde lyst til å ta en ordentlig tur i den også?! Til det svarte jeg: Jeg kjøje. Det ble pappa. Ikke at han akkurat har erfaring med traktorkjøring, men med lappen på bil, truck og moped så veide det opp for manglende traktorsertifikat. Jeg satte meg fint på passasjersetet, mens pappa fikk et lynkurs i Traktor for nybegynnere. Fort gikk det jo ikke, men hvem kan klage når man sitter i en MF. Pappa syntes overgangen fra en automatdrevet franskmann til en klumpete amerikaner var relativ stor. For eksempel hadde traktoren to bremsepedaler, en til hver side samt at 1. giret fungerte både fremover og bakover.

Vi tok en liten pause da kjøreturen var over og gikk inn og spiste lunsj.

Ikke lenge etter at siste matbit var fortært, måtte jeg ut igjen. Vi gikk ned for å se på MF nr 2 og den var like stas å se på. I følge pappa var det se, men ikke røre. Håpløst altså, hvor mye kan en 2 åring egentlig gjøre galt? Vi tuslet opp igjen til den første, tittet litt og så til Bjørn: "Jeg sitte på?". Det var ok. Oppå setet igjen, mens pappa så på. Og med kjøreturen friskt i minne tenkte jeg i mitt oppspilte sinn at det måtte være rom for en tur til. Bort til Bjørn igjen: "Jeg kjøje?" Helt i orden var svaret. Pappa startet traktoren selv og rygget ut fra gårdsplassen. Han hadde tydeligvis lært av den første turen, og nå gikk det fortere. På vei tilbake satt jeg på fanget og hadde det vært opptil meg skulle jeg overtatt styringen, men pappa ville ha en hånd på rattet han også. Da vi ankom gårdsplassen var tiden kommet for å si hadet, og da pappa sa vi skulle kjøre bil, lukket jeg ørene og begynte å gråte. Det er jo som å gå rundt en sølepytt i stedet for å hoppe rett uti. Skikkelig nedtur.

Mens pappa prøvde å overtale meg om at Renaulten kunne være like morsom, gikk Bjørn og hentet noe jeg nesten ikke visste eksisterte. Ut fra låven kom en hissig firehjuling uten tak, uten bilbelte, uten barnesete, men med en kraftig motor og plass til to. Vi stod foran en ATV. Nok et lynkurs på pappa, før vi kjørte av gårde så tårene rant. Det var enten pga farten, gleden av å sitte på eller en kombinasjon.

Så Bjørn, hvis du leser dette: TUSEN TAKK! Jeg stiller meg gjerne til disposisjon som helgesønn hvis du har lyst.

oscar