Jeg har kjørt en Massey!

Dagen i dag har vært en av de store i mitt korte liv. Om jeg derimot husker noe av den når jeg blir eldre er kanskje tvilsomt, men da får jeg heller mamma og pappa til å fortelle meg om den. Dagen startet nemlig med en lang kjøretur innover mot Nittedal og Gran. Ikke før vi hadde kommet oss ut av Oslo-gryta, dukket de første traktorene opp langs veien. Med ivrige øyne satt jeg og fulgte med, men det ble for mye til slutt og jeg sovnet. Pappa vekket meg da han skulle hente en bag ut fra bilen og jeg tittet rundt meg i fra bilsetet og til min store overraskelse og glede stod det en Massey Ferguson RETT VED SIDEN AV BILEN! Tror du ikke de vi skulle på besøk til, ikke bare hadde en, men to traktorer i hagen!!!

Søvnigheten forsvant fort og ble erstattet med ordene; "taktok" og "sitte på". Heldigvis for meg stod eieren ved siden av og han sa at jeg bare kunne hoppe inn. Jeg fant fort posisjonen bak rattet, mens pappa stod på stigtrinnet ved siden av. Jeg prøvde å få han bort, men han mente at det var best han passet på. Mulig det var sant. Jeg prøvde å trykke på mest mulig, og bevege på de fleste av spakene, men pappa sa at jeg bare kunne holde i rattet for det var det tryggeste. Mulig det var sant også. Vel utenfor igjen gikk vi bort til Bjørn som eide traktoren for å si takk og tror du ikke han spurte om vi hadde lyst til å ta en ordentlig tur i den også?! Til det svarte jeg: Jeg kjøje. Det ble pappa. Ikke at han akkurat har erfaring med traktorkjøring, men med lappen på bil, truck og moped så veide det opp for manglende traktorsertifikat. Jeg satte meg fint på passasjersetet, mens pappa fikk et lynkurs i Traktor for nybegynnere. Fort gikk det jo ikke, men hvem kan klage når man sitter i en MF. Pappa syntes overgangen fra en automatdrevet franskmann til en klumpete amerikaner var relativ stor. For eksempel hadde traktoren to bremsepedaler, en til hver side samt at 1. giret fungerte både fremover og bakover.

Vi tok en liten pause da kjøreturen var over og gikk inn og spiste lunsj.

Ikke lenge etter at siste matbit var fortært, måtte jeg ut igjen. Vi gikk ned for å se på MF nr 2 og den var like stas å se på. I følge pappa var det se, men ikke røre. Håpløst altså, hvor mye kan en 2 åring egentlig gjøre galt? Vi tuslet opp igjen til den første, tittet litt og så til Bjørn: "Jeg sitte på?". Det var ok. Oppå setet igjen, mens pappa så på. Og med kjøreturen friskt i minne tenkte jeg i mitt oppspilte sinn at det måtte være rom for en tur til. Bort til Bjørn igjen: "Jeg kjøje?" Helt i orden var svaret. Pappa startet traktoren selv og rygget ut fra gårdsplassen. Han hadde tydeligvis lært av den første turen, og nå gikk det fortere. På vei tilbake satt jeg på fanget og hadde det vært opptil meg skulle jeg overtatt styringen, men pappa ville ha en hånd på rattet han også. Da vi ankom gårdsplassen var tiden kommet for å si hadet, og da pappa sa vi skulle kjøre bil, lukket jeg ørene og begynte å gråte. Det er jo som å gå rundt en sølepytt i stedet for å hoppe rett uti. Skikkelig nedtur.

Mens pappa prøvde å overtale meg om at Renaulten kunne være like morsom, gikk Bjørn og hentet noe jeg nesten ikke visste eksisterte. Ut fra låven kom en hissig firehjuling uten tak, uten bilbelte, uten barnesete, men med en kraftig motor og plass til to. Vi stod foran en ATV. Nok et lynkurs på pappa, før vi kjørte av gårde så tårene rant. Det var enten pga farten, gleden av å sitte på eller en kombinasjon.

Så Bjørn, hvis du leser dette: TUSEN TAKK! Jeg stiller meg gjerne til disposisjon som helgesønn hvis du har lyst.

oscar

Vann Vann Vann

Familien var ikke helt i toppslag i helgen, men ut måtte vi et par ganger for å trekke frisk luft.
Det tok ikke lange tiden før Oscar stod med begge bena uti den største vanndammen på Tåsen.

Barnetv begynner altfor seint!

Aldri så tidlig som ikke godt for noen. For mens gutta satt pliktoppfyllende i hver sin stol i over 10 minutter og ventet på at barnetv skulle starte sendingen kl 0730, kunne far høre på radiosendingen på NRK1. Programmet het: "P2-Akademiet - Alex Hansen: Sammenbruddets fysikk. Hvordan ting går i stykker". Say no more.

100 % naturlig

Alt dette med at nordmenn er født med ski på bena er vel en overdrivelse?! Lillebror har ikke ski, og jeg fikk ikke ski på bena før i dag. Og det er til og med nabojenta sine ski. Vanskelig å gå på? Niks. Det er jo bare å gå. Jeg hadde jo staver, så hvor er problemet?

oscar

Puerto Mogan

Et typisk værbilde fra Puerto Mogan. En stor mørk sky inne i dalen, og solskinn langs stranda.

Gla' gutten!

Selv med en reisetid på over 5 timer, var det ikke mange sure miner Edvald greide å prestere.

Hjem til kulda

Hele rad 18 var holdt av til oss, så vi hadde nok plass å boltre oss på. Edvald sov endel, men Oscar var høyt og lavt.

Siste dag

Oscar er på vei til brygga for å mate fiskene med siste rest av brød på avreisedagen.

Ny rekord

Mor greide å bygge hele 36 biler med takeffekter med hjelp fra Oscar før bølgene tok et par og Oscar knuste resten.

Bygge opp, og rive ned

Mor og far bygger, sønn river ned.
Det kan ta alt fra sekunder til minutter, men sikkert er det: Alt som er bygd opp, må enten hoppes på, sittes på eller åles over. Ned skal det.

Alltid i farta!

Det gikk i ett hele tiden. Det gikk til nød an å sitte og spise is, men ellers jobbet denne krabaten kontinuerlig med et eller annet på stranda hele uka.

Spansk TV

Gutta slapper virkelig av med spanske fjernsynsunderholdning.

Skotsk gutt

Kan en skotsk gutt ved navn Aron (oppkalt etter Elvis' mellomnavn) King, bli litt i det meste laget på en liten gyngebil? Helt klart, men det var faktisk Oscar som ville ha han bakpå. 6 sekunder senere ville han ha ham av.

Senoritas

Kan en toåring bli hodestups forelsket i en spansk skjønnhet? Uten tvil!

Sightseeing

Familien på utflukt til Puerto Mogans eget Red Light District.

Luksusproblem

På vei til lekeplassen og stranda var det til Oscars store begeistring en byggeplass. Gravemaskiner, sementbiler, heisekraner og lastebiler var samlet på et sted. Helt fantastisk sett med hans øyne, men den egentlige gangtiden fra leilighet til strandkant på ca 4 minutter ble ofte på både 10 og 30 minutter. Noen ganger er det faktisk hold i uttrykket at reisen i seg selv er den store opplevelsen. Det ble også arrangert egne utflukter kun til byggeplassen for å beskue maskinene.

Edvald lufter stumpen

Edvald var ikke spesielt opptatt av det våte element, og lå heller med rompa bar og tittet på sanda. I bakgrunnen skimtes en som såvidt har fått tilbake vanlig kroppstemperatur, og dermed er på vei ut i vannet.

Bading

Det tok ikke lange tiden før "bading var uaktuelt" til "bading var artig". Vi måtte tilslutt hente han opp fra vannet da både lepper og panne var helt lilla. Merket i panna skyldes overgang fra sprinkelseng til vanlig seng, så uten helt å forstå avstanden fra sengekanten til gulvet så lente han seg så langt ut at fallet var et faktum. Lesson learned.

Varmt sa du?

Den første badeturen ble en kort affære. Det er mulig vannet gikk helt opp til ankelen før han snudde og returnerte til det tørre element.

Kakkerlakk

Til Barbros store overraskelse kom en passe stor kakkerlakk sprettende oppover benet hennes mandag morgen. Oscar så på dette vesenet med skrekkblandet fryd, spesielt når det løp bortover gulvet. Den ble fanget i et glass, og da var nervøsitet borte og entusiasimen kom i stedet til synet. Best var det uansett når vi tok med oss glasset ut og kastet kakkerlakken over rekkverket.