Senoritas

Kan en toåring bli hodestups forelsket i en spansk skjønnhet? Uten tvil!

Sightseeing

Familien på utflukt til Puerto Mogans eget Red Light District.

Luksusproblem

På vei til lekeplassen og stranda var det til Oscars store begeistring en byggeplass. Gravemaskiner, sementbiler, heisekraner og lastebiler var samlet på et sted. Helt fantastisk sett med hans øyne, men den egentlige gangtiden fra leilighet til strandkant på ca 4 minutter ble ofte på både 10 og 30 minutter. Noen ganger er det faktisk hold i uttrykket at reisen i seg selv er den store opplevelsen. Det ble også arrangert egne utflukter kun til byggeplassen for å beskue maskinene.

Edvald lufter stumpen

Edvald var ikke spesielt opptatt av det våte element, og lå heller med rompa bar og tittet på sanda. I bakgrunnen skimtes en som såvidt har fått tilbake vanlig kroppstemperatur, og dermed er på vei ut i vannet.

Bading

Det tok ikke lange tiden før "bading var uaktuelt" til "bading var artig". Vi måtte tilslutt hente han opp fra vannet da både lepper og panne var helt lilla. Merket i panna skyldes overgang fra sprinkelseng til vanlig seng, så uten helt å forstå avstanden fra sengekanten til gulvet så lente han seg så langt ut at fallet var et faktum. Lesson learned.

Varmt sa du?

Den første badeturen ble en kort affære. Det er mulig vannet gikk helt opp til ankelen før han snudde og returnerte til det tørre element.

Kakkerlakk

Til Barbros store overraskelse kom en passe stor kakkerlakk sprettende oppover benet hennes mandag morgen. Oscar så på dette vesenet med skrekkblandet fryd, spesielt når det løp bortover gulvet. Den ble fanget i et glass, og da var nervøsitet borte og entusiasimen kom i stedet til synet. Best var det uansett når vi tok med oss glasset ut og kastet kakkerlakken over rekkverket.

Hvor er sola?

Ja så her står vi og ser etter sola. Heldigvis ble det bedre dagen etterpå, men det kunne ha vært verre. Lengre nord på øya var det flom og veier hadde rast ut pga regnværet. Det ble meldt lyn, overskyet, regn og sol på værmeldingen for mandag, og heldigvis for oss kom kun sola.

Første dag - Fiske.

Den første dagen var ikke akkurat en utpreget stranddag, så lokal sightseeing i Puerto Mogan gjorde susen. Det er ikke uten grunn at denne byen er kjent for sin fiskevirksomhet, for her var det masse fisk helt inn til bryggekanten. Store var de også. Det var ikke få brødskiver, eller boller som Oscar kaller det, som ble kastet i vannet. Fisken gikk virkelig til angrep på maten til stor begeistring for de minste.

Ply ply

Det er lørdag morgen og familien er klar for avreise til Gran Canaria. Oscar er litt mer klar for å komme ombord enn andre, og var rimelig utålmodig da flyet var for sent inn.

Elgen

Storebror har egentlig sin egen bok, men den begynner å bli rimelig tynnslitt, så han får titte i min. Sammen prøver vi å finne en elg som gjemmer seg på hver side. Jeg har en mistanke om at han ser i den mer enn meg, for han vet nøyaktig hvor alle elgene er. Til og med tanta vår greier ikke å holde følge når de er på elgjakt.

edvald

Gutta boyz

O: "Du er rå altså Didrik! Skikkelig skøyergutt!
Du må jo ha vært helt konge på Filipinene"

O: " Men du, jeg må si deg noe. "


O: " Det er sannelig godt å ha deg hjem igjen. "


O: "La meg gi deg et ordentlig nuss på kinnet"


D: "MAMMA. KAN VI DRA? Oscar nusset meg på kinnet!!!!"

Lang lang rekke

Fra venstre til høyre:
bil, bil, bil, dosje (red.anm: porsche og drosje uttales likt), bil, bil, bil, babu, buss, buss, bil, dosje.
Å sette bilene mine opp på denne måten kan jeg holde på med i flere minutter. En tid mine foreldre bruker til kaffedrikking eller avslapning på sofaen.

oscar

Nissen var på besøk!

Julenissen kom på besøk til oss på julaften!

I det pappa hadde fått på meg bunaden, ringte det på døra og inn kom julenissen med en stor sekk. Jeg var litt skeptisk et sekund eller to, men så tok jeg han i hånda og førte han inn i stua. Med den store sekken på ryggen måtte han bare få komme inn, og siden jeg har vært snill i hele år og Edvald siden september, så hadde han med masse harde pakker til oss. Det bor så mange barn i nabolaget, så hadde han ikke tid til å være hos oss så lenge. Jeg gav han en klem og sa "hadet nissen" og la meg ned på alle fire og kjørte med gravemaskinen jeg nettopp hadde fått.

oscar

Alt på hjul-dagen

I dag var dagen for den store Alt på hjul-dagen.
Vi startet med 09:04 bussen fra Østhellinga retning sentrum. 25 minutter og en kaffe senere står vi på spor 5 og venter på toget fra Lillehammer skal ankomme. Oscar er ekstatisk når intercitytoget stopper rett foran nesen hans og første kommentar fra han var "inn der". Vi hopper ombord og 2 minutter senere går vi av på Nationaltheateret. Vel utendørs får han valget mellom buss og trikk, og "djik" skulle det være. Vi setter oss ned på en forholdsvis tom trikk og setter kursen tilbake mot Oslo S. Siden far må på Clas Ohlson blir det en "hjul-pause" i ca 20 minutter, men vel inne i senteret oppdager Oscar Edwis. Et lynraskt besøk der inne resulterer i en splitter ny Porsche 911 GT2, knallrød. Heldigvis, sånn rett økonomisk, er størrelsen 1:46. Heisen ned igjen og ut, med kommentaren "min min" om bilen som ligger i posen som pappa bærer, tar vi rulletrappen ned under bakkenivå for å ta t-banen.

10 minutter venting på Jernbanetorget stasjon gjør ingen verdens ting. Porschen ble fullstendig glemt da det ene etter det andre av t-banevogner passerer oss i ulike hastigheter mens vi venter på 3'ern. Til Oscars store lykke var fremste vogna i togsettet vårt av en slik utforming at en kan sitte rett ved siden av togfører, kun skilt av en lettvegg, så vi så det samme som han. Da vi kom til Tåsen og gikk av t-banen var Oscar et eneste stort smil etter å ha sett både motgående tog og gravemaskiner langs banen. Ikke før vi var hjemme kom han på at det faktisk lå en splitter ny bil i posen og den lekte han med til han sovna 1 1/2 time senere.

Så alt i alt, buss, tog, trikk og t-bane på under 2 timer må bare prøves!

Dåp - Edvald

Takk til alle som var med meg i dåpen i dag! Jeg har fått fem flotte faddere i Frode, Oddvar, Cecilie, Lars Gunnar og Trine.

Siden jeg ennå er en ganske rolig type, så jeg så ikke noe grunn til lage leven i kirken heller. Litt grining på dette bildet, men ellers stille. Så stille faktisk at en av de eldre kirkegjengerne kom bort til meg og sa han hadde savnet gråtinga under gudstjeneste. Jeg tar det til etterretning. Gjestene spiste masse god mat som mamma og bestemor hadde laget i stand dagen før, og etterpå vanket det kaffe og kake til alle sammen. Selv fikk jeg nøye temperert morsmelk av muttern og koste meg med det. Tror storebror satte mest pris på browniesen til tante Lin.

Han tok forresten styringen da mine gaver skulle åpnes, og gjorde nesten alt på egenhånd. Siden han ikke er så stø på lesingen ennå, kastet han alle kortene på gulvet og fokuserte på pakkene i stedet.

Takk nok en gang til alle som var med og feiret denne store dagen med meg i dag.

edvald

England - Ungarn!

Av alle artikler i en avis med hele 2 bilag ble jeg i dag sittende å lese kampreferatet mellom England og Ungarn som ble spilt 25. november 1953. Det stod under "Magiske øyeblikk" i Sportsmagasinet til Dagbladet og det var nok interessen for hva det magiske var som gjorde at jeg brukte tid på dette. England, som trodde de var best i verden, skulle møte de regjerende olympiske mesterene som ikke hadde tapt en kamp siden 1950. Det gikk som det gikk, og Ungarn kunne fly hjem med en behagelig 6-3 seier. England skiftet ut halve mannskapet og dro til Ungarn et halvt år senere for å tape hele 7-0.

Kapteinen på laget som lagde 83 landslagsmål, het Ferenc Puskas. Hørt om han? Vel, den ungarske lagoppstillingen fra 50-tallet har også gått meg hus forbi, men akkurat det navnet kommer jeg til å huske en stund til. For litt senere den kvelden fortalte sportsnyhetene på tv at Puskas hadde sovnet inn etter lang tids sykdom. I Dagsavisen samme dag stod det også om Puskas som lå på sykehuset med kreft. Så fra å aldri hørt om legenden innen ungarsk fotball må jeg si at han fikk bred dekning i norsk media fredag 17. november.

Heia Ungarn!

Fadderbarnet vårt!

Lenge har vi snakket om å få et fadderbarn. Til nå har det blitt med støtte til SOS Barnebyer og lignende helt til vi leste om Mari Maurstads innsats for barna i en landsby utenfor Durban i Syd-Afrika. Det er i nettopp denne byen jeg ble født i '75, og jeg følte straks en trang til å hjelpe. På www.zulufadder.no skrev vi oss opp og fikk litt senere en mail fra Mari med et bilde av verdens skjønneste jente. Fundeswa er navnet og er 10 måneder eldre enn Oscar. Hun har en mor og en liten søster på ett år. Nå vil vårt bidrag hver måned sørge for at hun og hennes familie får mat og klær i tiden fremover. Tenk bare på det lille vi får for 200 kroner her hjemme, kan gjøre livet til denne familien så sinnsykt mye bedre i Melmoth.

Står det fast med julegaveinnkjøp, så besøk http://www.zulufadder.no/index.php?page_id=1&cId=NDIx&article_id=49 og kjøp en sekk med ris til 40 kroner eller pakke med klær og sko til et barn for bare 200 kroner og gi dette som en gave til dine nærmeste i stedet (eller som et tillegg).

Go' og lubben!

Hei igjen!
Her er vår lille hjerteknuser nr.2! Hadde en liten fotosession på badet, da jeg fant ut at jeg vil lage dåpsinvitasjon med bilde av Edvald på, og dette er et av de vi tok. Må si jeg mener å ha sett noen av de trekkene før, og lurer på om det ikke kan være babybilder av meg selv...? Go og rund er han ihvertfall blitt. Så vi må bare se og få døpt han før dåpskjolen blir for liten!

Storebror er som vanlig høyt og lavt om dagen, og vi hadde nok å passe på da vi var borte hos vår venn Lars Gunnar på kaffe i kveld. Oscar skulle utforske hver eneste lille krok, hylle og skap i den lille leiligheten.
Oscar har også (endelig?) begynt å prøve å si ord og navnet på ting og personer når vi spør han om det. Ikke helt heldig med uttalen bestandig (les; Lars ble "eischK"og måne ble "muune"), men øving gjør jo mester!

Vi må ha de to beste guttene i hele verden!!

Barbro

Cupfinalen!

I utgangspunktet skulle Oscar ha vært med på cupfinalen og sett storlaget FFK mot Sandefjord på søndag. I bakhodet at Oscar neppe sitter stille lengre enn 5-6 minutter og ser på sine favoritttegneserier som Postmann Pat, Elias eller Simpsons, ville det vært på grensen til det helt naive å tro at en 90 minutters kamp ville kurere lopper i blodet. Han er i og for seg veldig glad i fotballer, men å se på en ball på 100 meters avstand er ikke det samme som å spille selv. Kanskje han ville lært noen knep av Raymond, men det spørs om vi ville ha sittet der så lenge at vi i det hele tatt hadde sett det første målet etter bare 5 minutter.

Så Oscar ble hjemme og raket løv i stedet. I stedet dro jeg og en kamerat på kampen og så fra kremplassene våre FFK knuse Sandefjord 3-0 på en vakker høstdag med sol i ansiktet til det bare gjenstod noen få minutter av kampen.