Ny matchvekt

Edvald var på 9 måneders kontroll i dag og alt stod bra til. Matchvekta er på 11.6 kg og han rager 80 cm opp i lufta, eller langs gulvet om du vil.

Utslått av varmen!

I disse dager blir det mye drikking og soving. Ser ut til at han tar det meget med ro på dagen.

Edvald gir alt!

Høst 2007

Vi har fått plass til begge gutta i samme barnehage fra høsten av. Dette er som å vinne i lotto rett og slett.

* Pimp My Tractor *

Meitemark-farmen

Etter at onkel Dag vasket sykkelen sin på gressplenen dukket det opp et utall av meitemark fra den våte jorda. Ekstastiske FK-bønder, som uvanlig nok syntes at "se, men ikke røre" passet best for en gangs skyld, fulgte disse meitemarkenes vandring i sitt nye hjem i urtekassa.

John Deere

Dessverre for oscar var denne traktoren allerede solgt. Vi fant derimot en brukt en til 39.000, men den sleit med rusta. Vi får bare vente til det kommer flere nye inn.

Edvald

Guttungen har vært til 6 måneders kontroll og var i ypperlig form.
Han er litt over snitt på både vekt (11 kg) og høyde (75cm), men trenger alt for å håndtere storebroren. Det blir mye klemming, så hadde han vært på den andre siden av skalaen ville han vært klemt flat for lenge siden.

Følg med'a!

Det er søndag morgen og Didrik har vært her siden i går formiddag. Han er fortsatt veldig opptatt med å utforske rommet til Oscar og ikke særlig interessert i fotograferingen til onkel og tante. Er det noe mer naturlig enn at Oscar tar tak i Didrik og ber han se mot kamera?

Påskemesterskapet - Jorekstad

I påsken ble det avholdt Jorekstadmesterskapet i Lang Sklie. Det var delt inn i tre lag; voksen, barn og mix. Første dag klokket Oscar inn 10,68, mens faren fikk tiden 8 blank (tydeligvis helt ute av trening). I gruppen mix, gjorde de det betydelig bedre med tidene 7,40 og 7,20. For å sette disse tidene i et bedre perspektiv, så kjørte vi inn på 8,26 lørdag 04. november. (Les tidligere artikkel "08:26"

Få dager senere var det klart for andre og siste dag i mesterskapet og vi skjønte fort at tiden 7,20 var vanskelig å slå. Det skal optimal kjøring til for å matche en sånn tid, og det var tidlig klart at Oscar heller ville satse på klassen barn i dag. Tiden for mix ble 7,42.

Oscar hadde et par prøveturer som havnet på rundt 18, men dette skyldes blant annet:
1. Sittende stilling hele veien... Det stoppet nesten opp.
2. Når man setter i vei med bena først, men kommer med hodet først over målstreken så har noe skjedd underveis. Han var uansett veldig fornøyd der han kom skliende.

Det ligger nok et lite konkurranseinstinkt i han, for senere skulle det vise seg at han ikke var spesielt fornøyd med å ligge på 18-tallet. Suveren kjøring ble belønnet med tiden 10,07. Far kunne jo selvfølgelig ikke være noe dårligere og måtte forbedre sin egen tid fra fredagen. Etter å ha stått i kø bak ca ørten små gutter og jenter fikk endelig en voksen slippe til. Med en eksplosiv start, og et par feilskjær i doseringene (alltid rom for forbedring), stoppet klokken så tidlig som på 6,87.

Målet vårt fra i fjor var å komme under 8 på mix, og det klarte vi bra. Nå håper Oscar på å se 9-tallet neste gang vi besøker Jorekstad.

1/2 år!

I dag er jeg faktisk blitt ett 1/2 år og jeg koser meg gløgg i hjel hele tiden. Jeg må innrømme at jeg sover store deler av døgnet, men når jeg er våken er jeg klar for hva som helst. Det beste er å tilbringe tid med storebror for han gjør så mye sprell. Jeg tror han er veldig glad i meg, for han skal kose hele tiden. Av og til blir det for mye, for han slever mer enn meg og da blir jeg våt i hele ansiktet, men jeg tror det bare er godt ment.

Buss og tog og trikk

Lørdagens transportløype forløp seg som følgende:

• 09:04 Østhellinga - 34 bussen
  


• 09:13 Brugata - 13 trikken
  


• 09:26 Nationalteateret - 4 banen (østgående)
  


• 09:34 Jernbanetorget - 4 banen (vestgående)
  


• 3 turer med lysrulletrappen i Nydalen
  


• 09:57 Nydalen stasjon - 37 bussen
  


• Kaffebrenneriet for kaffe og bolle på St. Hanshaugen
  


• 10:20 St. Hanshaugen - 46 bussen
  


• 10:36 Stortorvet - 17 trikken
  


• 10:43 Brugata - 34 bussen

Raga

Jeg lever opp til Ragas tekster:

Jeg bare ler og ler
til jeg ikke orker mer
Så drar jeg hjem til min seng
Der legger jeg meg ned
og på en to tre så er langt avsted...

edvald

Jeg har kjørt en Massey!

Dagen i dag har vært en av de store i mitt korte liv. Om jeg derimot husker noe av den når jeg blir eldre er kanskje tvilsomt, men da får jeg heller mamma og pappa til å fortelle meg om den. Dagen startet nemlig med en lang kjøretur innover mot Nittedal og Gran. Ikke før vi hadde kommet oss ut av Oslo-gryta, dukket de første traktorene opp langs veien. Med ivrige øyne satt jeg og fulgte med, men det ble for mye til slutt og jeg sovnet. Pappa vekket meg da han skulle hente en bag ut fra bilen og jeg tittet rundt meg i fra bilsetet og til min store overraskelse og glede stod det en Massey Ferguson RETT VED SIDEN AV BILEN! Tror du ikke de vi skulle på besøk til, ikke bare hadde en, men to traktorer i hagen!!!

Søvnigheten forsvant fort og ble erstattet med ordene; "taktok" og "sitte på". Heldigvis for meg stod eieren ved siden av og han sa at jeg bare kunne hoppe inn. Jeg fant fort posisjonen bak rattet, mens pappa stod på stigtrinnet ved siden av. Jeg prøvde å få han bort, men han mente at det var best han passet på. Mulig det var sant. Jeg prøvde å trykke på mest mulig, og bevege på de fleste av spakene, men pappa sa at jeg bare kunne holde i rattet for det var det tryggeste. Mulig det var sant også. Vel utenfor igjen gikk vi bort til Bjørn som eide traktoren for å si takk og tror du ikke han spurte om vi hadde lyst til å ta en ordentlig tur i den også?! Til det svarte jeg: Jeg kjøje. Det ble pappa. Ikke at han akkurat har erfaring med traktorkjøring, men med lappen på bil, truck og moped så veide det opp for manglende traktorsertifikat. Jeg satte meg fint på passasjersetet, mens pappa fikk et lynkurs i Traktor for nybegynnere. Fort gikk det jo ikke, men hvem kan klage når man sitter i en MF. Pappa syntes overgangen fra en automatdrevet franskmann til en klumpete amerikaner var relativ stor. For eksempel hadde traktoren to bremsepedaler, en til hver side samt at 1. giret fungerte både fremover og bakover.

Vi tok en liten pause da kjøreturen var over og gikk inn og spiste lunsj.

Ikke lenge etter at siste matbit var fortært, måtte jeg ut igjen. Vi gikk ned for å se på MF nr 2 og den var like stas å se på. I følge pappa var det se, men ikke røre. Håpløst altså, hvor mye kan en 2 åring egentlig gjøre galt? Vi tuslet opp igjen til den første, tittet litt og så til Bjørn: "Jeg sitte på?". Det var ok. Oppå setet igjen, mens pappa så på. Og med kjøreturen friskt i minne tenkte jeg i mitt oppspilte sinn at det måtte være rom for en tur til. Bort til Bjørn igjen: "Jeg kjøje?" Helt i orden var svaret. Pappa startet traktoren selv og rygget ut fra gårdsplassen. Han hadde tydeligvis lært av den første turen, og nå gikk det fortere. På vei tilbake satt jeg på fanget og hadde det vært opptil meg skulle jeg overtatt styringen, men pappa ville ha en hånd på rattet han også. Da vi ankom gårdsplassen var tiden kommet for å si hadet, og da pappa sa vi skulle kjøre bil, lukket jeg ørene og begynte å gråte. Det er jo som å gå rundt en sølepytt i stedet for å hoppe rett uti. Skikkelig nedtur.

Mens pappa prøvde å overtale meg om at Renaulten kunne være like morsom, gikk Bjørn og hentet noe jeg nesten ikke visste eksisterte. Ut fra låven kom en hissig firehjuling uten tak, uten bilbelte, uten barnesete, men med en kraftig motor og plass til to. Vi stod foran en ATV. Nok et lynkurs på pappa, før vi kjørte av gårde så tårene rant. Det var enten pga farten, gleden av å sitte på eller en kombinasjon.

Så Bjørn, hvis du leser dette: TUSEN TAKK! Jeg stiller meg gjerne til disposisjon som helgesønn hvis du har lyst.

oscar

Vann Vann Vann

Familien var ikke helt i toppslag i helgen, men ut måtte vi et par ganger for å trekke frisk luft.
Det tok ikke lange tiden før Oscar stod med begge bena uti den største vanndammen på Tåsen.

Barnetv begynner altfor seint!

Aldri så tidlig som ikke godt for noen. For mens gutta satt pliktoppfyllende i hver sin stol i over 10 minutter og ventet på at barnetv skulle starte sendingen kl 0730, kunne far høre på radiosendingen på NRK1. Programmet het: "P2-Akademiet - Alex Hansen: Sammenbruddets fysikk. Hvordan ting går i stykker". Say no more.

100 % naturlig

Alt dette med at nordmenn er født med ski på bena er vel en overdrivelse?! Lillebror har ikke ski, og jeg fikk ikke ski på bena før i dag. Og det er til og med nabojenta sine ski. Vanskelig å gå på? Niks. Det er jo bare å gå. Jeg hadde jo staver, så hvor er problemet?

oscar

Puerto Mogan

Et typisk værbilde fra Puerto Mogan. En stor mørk sky inne i dalen, og solskinn langs stranda.

Gla' gutten!

Selv med en reisetid på over 5 timer, var det ikke mange sure miner Edvald greide å prestere.

Hjem til kulda

Hele rad 18 var holdt av til oss, så vi hadde nok plass å boltre oss på. Edvald sov endel, men Oscar var høyt og lavt.