Doktor Proktors D.D.S.Ø.I.F

Eller med andre ord: Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes.

Etter noen runder i Havnabakken på akebrettet, og før vi skulle fortsette i kuleløypene nedenfor Tøyenbadet, passet det med spisepause og en varmestue i form av Zoologisk Museum for å lade og tine batteriene til nye runder i det hvite element.

Det har blitt to bøker med Doktor Proktor på sengekanten til nå, og den tredje ble kjøpt inn på vei ut. Om denne boka blir mer eller mindre skummel enn de andre etter å ha sett alle disse dyrene vet jeg ikke ennå, men etter å ha sett Nattsopp (Basidiobolus Tyrannus Domesticus) er jeg i hvertfall sikker på at det ikke skal ligge støv under senga. Den begynner nemlig å spise hybelkaniner, før den går over til leker og ekte kaniner og til slutt mennesker. En måte å bli kvitt den på hvis den først har dukket opp er å snakke hardt til den. Si ting som "Harrævekk" eller "Ypperueller".
Så gjenstår det bare å lære seg og si R på ordentlig så den skjønner hva jeg sier.

Oppskriften til Doktor Proktors Promponautpulver!

Gårdsbesøk i Maridalen

I dag var vi en tur på Hauger gård i Maridalen med Lars Gunnar. Det er 6 dager til den store dagen og på tide å få inn litt julestemning. Bonden og rideklubben i nærheten hadde stilt opp sine hester til disposisjon og jeg var superklar for å ri. Det samme var Edvald. Eller. Edvald er alltid klar for å gjøre det samme som meg, men når startskuddet smeller, så snur han seg rundt og forlater arenaen. Dermed, mer ridning på meg og ingenting på han. Heldigvis var de andre barna mer opptatt av å stå i kø for å hilse på nissen, men han har jeg skjønt for lenge siden er enten pappa, onkel, nabo eller noen vi kanskje ikke kjenner en gang. Utvalget av hester var alt fra de store, som jeg fint kunne gå oppreist under, til de små, som rakk meg såvidt over hodet. Søte var de siste, men jo høyere, jo farligere, jo bedre var de.

 Men til min store overraskelse, og sikkert til hans egen også, satte Edvald seg opp den ene hesten etter den andre mens han ropte hadet til alle i nærheten. Om han haddet tenkt seg en lengre tur utenfor innhegninga vites ikke, men han ble i hvertfall fulgt rundt så lenge jeg så han. Etter hans niende tur på rad, var det på tide med en felles pause og nissebesøk, kanefart og pølsegrilling under åpen himmel stod for tur.

Takk til Lars Gunnar for besøket. Hesteturene kommer vi sent til å glemme.

Sover på lissom

"Pappa? Kan du si til meg i morgen når jeg sovna? Men du vet at jeg bare later som jeg sover? Og kan du vekke meg når jeg har sovnet, for jeg vil gjerne se hvor mørkt det er på natta?!"

Første skoledag!

I dag begynte jeg på skolen! 125 1.klassinger med foreldre skapte det komplette kaos i skolegården, men assisterende rektor hadde faktisk oversikt over alle elevene og hvilken lærer de skulle ha. Alle ble ropt opp etter tur og så bar det inn i klasserommet hvor frøken hadde klistret navnene våres på hver vår pult. Ettersom jeg ble plassert fremst, lurer jeg på om hun har fått vite at jeg har lopper i blodet. Mammaene og pappaene fikk ikke lov til å være i klasserommet så lenge. De forstyrret oss med mobiltelefoner og blitz, så de ble bedt om å komme tilbake senere. Vi skal jo tross alt lære noe her. I morgen får de ikke lov til å være her i det hele tatt. Maria ga oss bøker, papirer, blyanter og det beste av alt: Lekser.

Sisten, vannspreder og sommer

Om det var jeg som skulle løpe å ta Oscar eller han som skulle ta meg, eller vi som skulle ta onkel Dag eller omvendt husker jeg ikke akkurat nå, men utrolig morsomt var det i hvertfall.

Å gå i fjellet. Et kurs i en del. Del 1.

 Følg rødt. Trygt opp. Trygt ned.

På vei sommerhuset...

Sommerferien startet med en forsmak på vinteren. 50 meter løping på snø og is uten sko var faktisk like kaldt i juni som i februar. Heldigvis for meg var både ullsokker og varm bil tilgjengelig i "målområdet".

Verdens BESTE storebror!

Trenger jeg å si noe mer? :-)

En helt normal samtale på en helt normal dag på den helt normale veien hjem...

- Pappa? Kan ikke du kjøre så fort du bare klarer?
- Nei, det kan jeg ikke.
- Jooo, men det er jo nesten ingen biler her.
- Det er noen biler foran der ved rundkjøringen
- Pappa?! Har du ikke hørt om å bråstoppe!?!?

Jenter...

Kjære dagbok.
Pappa spør meg av og til om jeg har en kjæreste. Hva skal jeg svare? Jeg har nemlig 31 jenter å velge mellom. Alle de i barnehagen, og de andre jeg kjenner.

Zoologisk Museum

Normalt har jeg med en freelance-fotograf på utfluktene mine, men i dette tilfelle tenkte jeg at det var best å gjøre det på egenhånd siden temaet var ville dyr. Det er fryktelig mye å ta hensyn til når man skal ta gode bilder; komposisjon, ulike lysforhold, fokusering, skarphet og høyder og avstand.

Selv om jeg bare er 3 1/2 år føler jeg at jeg behersker alle disse tingene, og det kom veldig godt med når man skulle ta bilder av dyr som stod helt, helt stille.

Årets Birkebeiner

Etter Kollrennet og Barnas Holmenkolldag var turen kommet for sesongens høydepunkt: Barnas Birkebeiner. 0,1 mil. 1 kilometer. 1000 meter. Sammenhengende. Rundt kl 13 ankom jeg stadioen, og var ikke mer klar for å komme i gang enn at jeg tok på meg skiene på parkeringsplassen for å komme fortest mulig til startstreken. Problemet var at min pulje, 6 år og yngre, ikke hadde start før 1500. Hva nå? 2 timer til oppvarming! Altfor mye. God ide: Jeg bytter pulje!

Pulje: Gutter 10-11 år. 3,5 km. Kl 1400. (Dobbel så gamle...)
Pulje: Jenter 10-11 år. 3,5 km. Kl 1405. (...jenter!)
Pulje: Gutter 7-9 år. 2,5 km. Kl 1430. (PERFEKT. Det er lett som en fjær.)

I startnummerutdelingsteltet var det ingen som hadde noen innsigelser på puljeskiftet. Heldigvis. En rask tur innom smørebua for å sjekke at den gamle smøringen på mine smørefrie ski holdt til turen. Alt ok. Til startfeltet! At jeg måtte stå 15 minutter rett opp og ned før startskuddet gikk, gjorde meg ingenting. Jeg brukte tiden godt til å fortelle de rundt meg at jeg var 5 1/2. De på sin side mente at jeg ikke skulle gå i den pulja. Tror de bare var redde for spurten min.

PANG! 2,5 kilometer. Start hardt og øk etterhvert. Onkel Dag løp ved siden av som servicepersonell. Greit å få sekundering underveis, og ikke minst at noen gir meg tips om at jeg kan kaste lua. Det ble varmt. Takk onkel! Svingene i utforbakkene skulle volde noen problemer, men farten i motbakkene og på slettene var høy. På innspurten ga jeg alt jeg kunne (ihvertfall det lille jeg hadde igjen). Besta tok meg i mot i det jeg gikk over målstreken, og helt utmattet som jeg var spurte jeg om det var greit å legge seg ned. Det var visst i orden. Pappa kom og løftet meg opp, for nå hadde jeg ikke en eneste muskel igjen i kroppen som fungerte. (2 uker etterpå måtte jeg innrømme at jeg bare var tøysesliten, det var ikke sååå tøft).

Grunnen til at mamma og pappa ikke stod i målsonen, var at Edvald plutselig hadde fått det for seg at han skulle gå renn han også! Han som alltid legger seg ned når startskuddet går. 14:57 måtte pappa løpe bort til startnummersalget, få utlevert et nummer og raske på til startfeltet der Edvald og mamma ventet. Klokka 15 gikk alle barna avgårde. Edvald inkludert. Dessverre fikk jeg ikke med meg rennet hans da jeg satt i teltet og spiste pølse og sjokolade. Jobben min var gjort i løypa for denne gang.

Jeg er han med den røde, hvite og blå lua.

Pepperkakehusknusing.... eller?

Nå er det dags for pepperkakehusknusing Edvald! Er du klar?

Men hey, det smaker jo pepperkaker jo, og er det ikke melis på taket? Mmmmm
Edvald, denne kan ikke ødelegges. Den må spises!

Ta veggen du, så spiser jeg taket!

Igloo

I dag hørte jeg noe trist på radioen på vei til barnehagen. Nemlig at noen gamle mennesker og de som ikke hadde noe sted å bo, kunne dø av kulden. Da jeg ble hentet senere på dagen, sa jeg at jeg skulle bygge en igloo med en gang jeg kom hjem slik at de som sov på trappa i Oslo heller kunne sove i min igloo.

For liten og stor!

Lillebroren min er rar. Han vil alltid være mindre enn meg og derfor er han liten og jeg stor.
Men nå begynner han virkelig å røre det til. Når han skal på do, sier han at han er stor. Dette for å slippe å sitte på barnesetet på toalettet, men når han legger seg på kvelden sier han at han er liten. Da får han nemlig smokken sin.

Uten overhodet å tenke at det er motstridende sier han til pappa på badet ved leggetid: "Pappa?!, atte, atte, jeg er liten og stor!"

1. desember

I dag er det endelig 1. desember med alt det medfører. Nevner bare julekalendere, nellikutdragning av appelsinen og "Linus i svingen, jul" (Red.anm: NRK kaller samme serie Jul i Svingen). Siden det er på tide å stramme seg opp og vise frem mine snille sider frem mot jul overlot jeg første luke i Legokalenderen til Edvald. Han strålte av lykke og gikk straks til verks. I det han var ferdig med å åpne den og tok ut innholdet, så han en uendelig mange andre uåpnede luker. Da han fikk beskjed om kun åpning av en luke om dagen, og annenhver gang mellom han og meg la han seg tvert ned på gulvet og viste seg fra sin mindre sjarmerende side med hyl og skrik.

Det kommer til å bli en lang desember...

Svineinfluensa på 1-2-3

1) Besøk nærmeste bondegård

2) Oppsøk grisebingen

3) Kos med grisen!

Verdens kuleste lekeplass

Lekeplassen ved Sandaker langs Akerselva ble i dag kåret til verdens kuleste lekeplass. Av meg.

Kollektiv lørdagsutflukt

Etter buss til Tåsen, t-bane til Stortinget, buss til Nordahl Brunsgate, besøk på Reptilparken inkludert en forsiktig berøring av en stooooor slange, så hoppet vi på trikken fra Tulinløkka til Carl Berner, t-banen ned til Oslo S og så til slutt 34-bussen. Den siste biten fikk jeg ikke med meg da jeg tok formiddagshvilen sittende bakerst i bussen.

Superfort på John Deere

Okay, here we go. Focus. Speed. I am speed. One winner, forty-two losers. I eat losers for breakfast. Breakfast? Maybe I should have had breakfast? Brekkie could be good for me. No, no, no, focus. Speed. Faster than fast, quicker than quick. I am Edvald.